Astrofoto-programvare for nybegynnere: hva du faktisk bør starte med

Mange forlater denne hobbyen på samme måte, og himmelen har lite med det å gjøre.

De kjøper et teleskop. De får en første natt med delbilder. De spør hvilken programvare de skal bruke, og får høre, helt korrekt, at PixInsight er det beste. De installerer det, åpner en mappe med FITS, ser på et grensesnitt som forutsetter at de allerede vet hva en screen transfer function er, og lukker det igjen. Tre måneder senere står teleskopet i et skap, og konklusjonen er at «astrofoto er vanskeligere enn jeg trodde».

Som regel var både utstyret og dataene i orden. Rådet var riktig, det ble bare gitt til feil person.

Vår anbefaling

For de fleste er svaret Akastroid: én app for dyphimmel, planeter, månen og solen, på Mac, Windows og Linux. Du drar inn bildene dine, og den vurderer, kalibrerer, stabler, fjerner gradienten, kalibrerer fargen og skjerper, uten innstillinger å velge. Den vanlige veien krever fire til seks separate programmer for det samme resultatet.

På den samme Orion-stabelen målte Akastroids automatiske etterbehandling et signal-støyforhold på 402 mot 87 for Sirils standardflyt, med en himmelgradient på 2,6 % mot 21,6 % (hele sammenligningen). Du kan prøve det gratis på dine egne data.

Velg PixInsight hvis du vil styre hvert trinn for hånd og bruke måneder på å lære det, eller Siril hvis du vil ha gratis programvare og gjerne lærer trinnene selv. Resten av veiledningen sammenligner dem i detalj.

Et bedre spørsmål å stille først

Den vanlige innfallsvinkelen er «hvilket program er best». Det spørsmålet har et svar, og svaret er ubrukelig for en nybegynner, fordi det beste programmet er best i hendene på noen som allerede har brukt måneder på å lære det.

Et mer nyttig spørsmål er hva et program krever at du vet før det gir deg noe som helst.

Alle astrofotoprogrammer havner et sted på den skalaen. De første seks månedene betyr plasseringen mer enn noen forskjell i sluttkvalitet.

Hva hvert av dem krever av deg

DeepSkyStacker. Gratis, bare til Windows. Krever at du laster inn lights, darks, flats og bias hver for seg, velger en stackemetode og en kappa-verdi, og deretter gjør resultatet ferdig et annet sted, for det stopper ved integreringen. Det som kommer ut, ser ut som et flatt grått rektangel for alle som ikke er advart, og steget som gjør det om til et fotografi, finnes ikke i programmet. Fornuftig hvis du allerede kan Photoshop. Forvirrende hvis du ikke kan det.

Siril. Gratis, kjører på Windows, Mac og Linux, svært godt og i aktiv utvikling. Krever at du kan rekkefølgen på operasjonene og parameterne til hver av dem: hvilken registreringsmetode, hvilken forkastingsalgoritme, hvor mye bakgrunnsuttrekking, hvor langt du skal stretche. Skriptene automatiserer midtpartiet av dette for one-shot color-kameraer, og det er en reell hjelp. Er budsjettet begrensningen din og du liker å lære deg verktøy, er det dette jeg vil anbefale, og det koster ingenting.

PixInsight. Betalt, og med god margin det dypeste verktøyet i feltet. Krever måneder. Grensesnittet er eldre enn moderne konvensjoner, dokumentasjonen forutsetter vokabularet fra signalbehandling, og den samme dybden som gjør det så kapabelt, gjør det også tregt å lære. De som har lært det, sier at det var verdt det, og jeg tror dem. Det er likevel feil førstekjøp for de fleste, for du kan ikke lære prosessering av et bilde du aldri fikk laget.

AutoStakkert, RegiStax, PIPP, WinJUPOS. Planetarisk. Fire programmer, hvert for seg overkommelige, og det er rekkefølgen mellom dem folk går seg vill i: hvilken orden, hvilket mellomformat, hvorfor resultatet er uskarpt når hvert steg så riktig ut.

Akastroid. Det er vi som lager det, så les dette med det i bakhodet. Du gir det en mappe med delbilder. Innstillingene i lista over måles fra delbildene i stedet for at du blir spurt om dem, og prosesseringsloggen viser hva som ble valgt og hvorfor. Gratisversjonen har alle funksjonene, med 2 eksporter til å prøve det på.

Hva «målt i stedet for spurt om» betyr

Dette er verdt å forstå uansett hvilket program du velger, for det forklarer hva de parameterne er.

Nesten ingen av innstillingene du blir spurt om, er smakssaker. Hvilken forkastingsmetode som passer en stack, er en funksjon av hvor mange delbilder du har og hvor mye de varierer, og begge deler kan telles. Hvor hardt du skal dekonvolvere, avhenger av den målte stjernebredden din og signal-støy-forholdet, og begge kan måles. Om drizzle hjelper, avhenger av om delbildene dine ble dithret, og det er registrert i delbildene. Hvor svartpunktet hører hjemme, avhenger av hvor stor andel av bildet som er himmel, og på et vidt felt er det rundt 98 %. Standardverdien de fleste programmer har, er omtrent tre ganger for høy, og det er derfor nybegynnerbilder så ofte har en grå bakgrunn.

En erfaren astrofotograf tar ikke kunstneriske valg på de punktene. Han eller hun anslår målinger på øyemål, og etter mange års trening anslår de godt. Det er den ferdigheten en nybegynner forventes å ha før et første resultat, og det hjelper å vite at det handler om å anslå, ikke om smak.

En praktisk rekkefølge å gjøre ting i

1. Få et resultat fra den første økta di, hvilket som helst resultat. Ikke et godt et. Et ekte et, fra dine egne delbilder, slik at du har gått veien fra himmel til fotografi én gang. Alt etter dette er lettere, fordi du har et bilde å forbedre.
2. Lær hva ett steg gjør, ved å endre det. Stretch for langt og se hva som skjer med bakgrunnen. Slå av gradientfjerningen og se hva himmelen holdt på med. Dette går mye raskere enn å lese om det.
3. Fiks opptaket, ikke prosesseringen. Nesten alle nybegynnerbilder er begrenset av delbildene og ikke av programvaren: fokus, følging, ingen flats, for korte subs. Se feilsøking av dårlige astrofoto og hva darks, flats og bias faktisk gjør.
4. Så, hvis du vil ha dybde, gå og lær PixInsight eller Siril ordentlig. På dette punktet vet du hva operasjonene er til for, og læringen går mye raskere.

De fleste som gir opp, gjorde steg fire først.

Hva du faktisk bør starte med

• Du sitter på en Mac: DeepSkyStacker er ikke et alternativ. Siril eller Akastroid.
• Budsjettet er begrensningen og du liker å lære deg verktøy: Siril. Gratis, godt, og fellesskapet rundt det er hjelpsomt.
• Du har et smartteleskop (Seestar, Dwarf, Vespera): noe som leser FITS-mappa direkte uten konfigurasjon. Se Seestar-guiden.
• Tiden er begrensningen og du vil ha et fotografi denne uka: Akastroid, eller Sirils skript hvis du heller vil slippe å betale.
• Du fotograferer planeter: kjeden på fire programmer fungerer og er gratis; ett program som gjør den samme jobben er verdt pengene mest på grunn av tiden.
• Du er sikker på at du vil mestre prosessering som eget håndverk: PixInsight, og godta månedene.

Oppsummering

Den beste astrofoto-programvaren for en nybegynner er den som gir deg et ferdig bilde fra dine egne data den første uka. Raske resultater betyr ikke mer enn gode, men det er vanskelig å bli bedre til noe du aldri har fullført én gang.

Vil du se arbeidsflyten før du velger noe, er hvert steg fra rå delbilder til ferdig bilde skrevet ut her, sammen med hva hvert steg tar å lære.